Titicacasjøen ligger på grensen mellom Peru og Bolivia og er verdens høyest beliggende seilbare innsjø.
Høyden den ligger på er hele 3812 meter over havet. Sjøen er stor, 190 km lang og 80 km bred og dekker et areal på nesten 8400 km2. Det er 41 øyer i innsjøen, flere av dem bebodde.
I tillegg et det et stort antall bebodde flytende sivøyer i sjøen.
Vi besøkte både flytende og faste øyer 10. og 11. juli 2014.
Vi ble hentet på hotellet av sykkeltaxier og kjørt ned til havna i Puno.
Der nede lå det gamle dampskipet SS Ollanta. Dette gikk tidligere i rutetrafikk på sjøen, men brukes nå kun til lyst-turer.
Vi gikk om bord i en mindre båt, og satte kursen utover den blikkstille sjøen.
Andre turister var også på vei utover.
Etter ca. en halvtime kom vi fram til de mange flytende sivøyene.
Her legger vi til på en av øyene.
En lokal guide forteller om øyene, og hvor de ligger på sjøen....
...og en av innbyggerne forklarer hvordan øyene blir bygget.
Man begynner med å skjære løs torv fra sjøbunnen. Disse blir så forbundet med mange lag av siv som legges i kryss oppover Til slutt bygges husene oppå. Øyene har en levetid på 10 til 15 år. Deretter går de mer eller mindre i oppløsning, og innbyggerne må lage seg en ny øy. Det tar ca. ett år å bygge en ny øy.
Befolkningens framkomstmidler mellom øyene. Noen hadde også påhengsmotor.
Vi fikk også en tur i en av de tradisjonelle sivbåtene.
Disse store og tunge båtene blir rodd av to personer.
De som ville fikk også teste sine ferdigheter som roere.
HER er en video der Katrin prøver seg.
Og HER ser vi ett par staute karer som virkelig kan ro !
Oppholdet på de flytende øyene ble avsluttet med et besøk på deres offentlige kontor,
der vi faktisk fikk stempel i passet. Artig !
Turen gikk så videre utover den store Titicacasjøen....
...til Amantani, en ganske rund øy med ca. 3600 innbyggere.
Velkomstkomiteen er på plass. Vi får alle hver vår familie vi skal bo hos det neste døgnet.
Her i dette huset skal vi bo.
Utsikt fra vårt rom mot kaien vi kom i land på.
Rommet vårt.
Katrin sjekker ut badet.
Mens kjøkkenet befinner seg her inne under trappa.
Utsikt over sjøen mot Bolivia.
I kveldinga går vi oppover i landsbyen. Vi skal til toppen av øya for å se på solnedgangen.
Coca Cola har selvfølgelig gjort sitt inntog også her.
Landsbyens torg.
Legg merke til gatelysa. De, og ett aggregat, var en "gave" fra en lokal presidentkandidat i forkant av ett valg.
Presidenten ble visst valgt, men noe vedlikehold av aggregatet fant aldri sted.
Presidenten ble visst valgt, men noe vedlikehold av aggregatet fant aldri sted.
Dermed døde gatelysa da aggregatet ikke virket lenger.
Det er to høydedrag på øya, vi skal til det høyeste, og kommer opp i ca 4100 meter over havet.
Fjellene i bakgrunnen ligger i Bolivia.
Vakker solnedgang.
Ganske mange hadde funnet veien opp hit denne kvelden.
Senere på kvelden ble det arrangert fest og dans for de som ønsket å delta.
Neste dag gikk turen videre til naboøya Taquile, noen få nautiske mil fra Amantani:
"Byportalen" på Taquile.
Her var det faktisk en okse. Det var omtrent ikke dyrehold på disse øyene da det er dårlig med gress så høyt oppe.
Torget og administrasjonsbygget på Taquile.
Her er ganske spredt bebyggelse og enkle kår.
Her oppe spiste vi dagens lunsj.
En lokal gutt med selvstrikket lue.
Denne skikken med å strikke luer bunner i å få seg en kone. Jo finere lue desto større sjanse for å få seg en kone.
Luene skal være så tett strikket at når man heller vann i dem så skal de være tilnærmet vanntette.
Vårt besøk på Taquile og Titicacasjøen nærmer seg slutten, og vi rusler ned igjen til båten som tar oss tilbake til Puno.
Neste dag skulle vi besøke inka-gravplasser utenfor Puno og kjøre videre til Cusco, Inkaenes hovedstad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Her kan du skrive innlegg til oss !