Hjelp, vi har blitt hundeeiere !

Like før solnedgang en kveld for omtrent en uke siden fikk jeg et meget sjeldent innfall,

nemlig å ta en spasertur i nabolaget.
Vanligvis er det den bedre halvdel som står for slike forslag, men den dagen var det, merkelig nok, jeg.
Like over veien fra eiendommen vår i Tavronitis går det en smal grusvei innover i en olivenlund.
Veien ender etter hvert opp ved et gårdshus og en liten vingård, og går så over på en asfaltvei og ned i et "byggefelt" med et dusin villaer eid av for det meste engelskmenn. Denne grusveien blir meget sjeldent brukt,

men er en flott turvei, og her la vi i vei.
Noen hundre meter innover, blant urgamle oliventrær og bare et par meter fra veien hørte Janne plutselig noe

som klynket nede i gresset.
Og der, inne i det som nesten var en gresstunell, dukket det opp den skjønneste lille valpen vi noen gang hadde sett.
Vi sa hei til ham, regnet selvfølgelig med at det var en mor like i nærheten, og ville rusle videre.
Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig. Valpen ville nemlig ikke være alene i gresset

men insisterte på å bli med oss.
Ethvert forsøk på å gå fra den ble kontant avvist; han ville bli med oss.
Så slik ble det. Han ble med oss hjem og har vært hos oss siden.

Vi har kontaktet folka i de nærmeste husene men ingen kjenner noe til ham.
Det har heller ikke dukket opp noe savnet-lapper noe sted, så valpen er nok satt ut i olivenlunden for enten å dø

eller for å bli funnet av noen.
Slikt skjer hele tiden her nede sier våre greske naboer. Så når noen finner en valp slik som dette så er det finnerens.
Så da har vi faktisk, en smule sjokkerende, blitt hundeeiere !

Mandag var vi så hos veterinæren i Maleme med valpen, for å få ham sjekket og vaksinert.
På forhånd hadde vi funnet ut at han nok var av Rottweiler-slekta,  noe som ble bekreftet av veterinæren.
Han mente at han sannsynligvis var blandet med labrador eller noe han kalte "sheepdog",

da sannsynligvis Shetland Sheepdog som det finnes veldig mange av på Kreta.

Noe er det i alle fall i ham da han har litt lenger nese enn Rottweilerne har.
Veterinæren sjekket og lyttet, målte og veide. Hele 2,5 Kg var nurket.
Alderen ble anslått å være mellom 6 og åtte uker.
Så ble han gitt en vaksinesprøyte og påsmurt anti-flåttmiddel på pelsen.

Helsekort/EU-pass ble også skrevet, og vi fikk med oss to ormekurtabletter.
Vi skal tilbake for mer vaksine om en måneds tid, så nå skal alt være i den skjønneste orden

på vei til å kunne ta ham med oss til Norge til høsten.
Navn har han også fått.
Det måtte jo bare bli Olive ettersom vi fant ham i olivenlunden :-)

Så nå har vi skaffet oss bra med arbeid framover.

Men vårt opphold på Kreta skal jo ikke være noen feriekoloni; vi må ha noe å gjøre på også :-)